For dere som ikke vet hva det er, så er det en side hvor du får belønninger for å gjøre diverse ting. Man trenger invite for å bli medlem av siden, så det er ikke som andre typer hvor du bare registrerer deg.
Hvis du og vil ha lockerz så kan du legge igjen mailen din her i kommentar feltet, så sender jeg deg en invite! Men det går ikke an å sende til hotmail, så du trenger en annen. Jeg bruker g-mail, som er raskt og enkelt å lage.
Noen ganger lurer jeg litt på hvor jeg tilhører i verden. Om jeg skal leve i det miljøet jeg lever i nå, for resten av mitt liv, starte min egen familie, vokse opp og bli gammel. Eller om jeg ender opp et helt annet sted. Jeg vet egentlig ikke helt hvor jeg vil være. Jeg liker meg her jeg bor nå. Men jeg begynner også å bli involvert i andre miljøer. For eksempel kjæresten min sitt. Jeg trives like godt i det miljøet som det her. Men hvor er det meningen jeg skal ende opp?
Jeg tror egentlig på skjebnen. At alt har en mening, at det som skjer, skjer for en grunn. Men alikevel så tør jeg ikke tro helt på den. Jeg vil ikke sitte hjemme og ta det rolig og tenke at det er skjebnen, hvis kjæresten min slår opp. Jeg vil ikke slutte å danse selv om jeg skader meg litt for ofte. Kanskje det er meningen at man også skal kjempe for ting. At det er en del av skjebnen.
Jeg har opplevd noen nesten litt skremmende tilfeldigheter. Jeg mener selv at det er for tilfeldig at det kun kan være tilfeldighet. Skjebnen slår til igjen. Jeg møtte kjæresten min på nettet. Jeg lette ikke etter kjæreste, ikke no match.com her altså. Bare et helt random sted på nettet. Vi fant tonen med engang, og jeg likte å skrive med han. Jeg følte ting jeg ikke hadde trodd jeg kunne føle for en jeg kun ser på en skjerm. Nå har vi snart vært sammen i et år. Han er blitt min bestevenn, og en jeg er fullstendig betatt av. Jeg er virkelig forelsket. Jeg vet ikke hva som er ment for oss, men jeg vet hva jeg vil skal være ment for oss. Jeg tror det er mulig å forandre skjebnen, hvis man virkelig vil.
Nå har jeg dype tanker, men det er deilig å få skrevet ned. Jeg vil også bare si at jeg blogger mest for min egen skyld.
Jeg liker egentlig dette bildet jeg har tatt. Dumt det ikke gikk å laste opp i stort, for fuglen som flyr i hjørnet gjør hele bildet.
Er det noen som har lest denne boken? Av Jostein Gaarder. Vi fikk en oppgave i norsken, om å velge en forfatter og bøker fra han. Vi valgte han, og jeg skal altså lese "Sofies verden". På 3 uker. Den er jo sinnsykt tykk. I tillegg så må man ha konsentrasjonen på topp når man leser, for dette er en filosofisk roman. Har lest 20 sider, og den virker jo litt spennende. Jeg bare håper jeg klarer å fullføre den. Etter det har jeg planer om å lese "I et speil, i en gåte". Jeg har blitt anbefalt å lese denne, så.. gleder meg litt!
Har noen lest disse? I såfall, anbefaler dere meg å lese de?
Farmville, petville, cafeworld, yoville, farmtown.. you name it!
Zynga er de som har opprettet disse spillene. Jeg kan inrømme at jeg spiller en del av dette, og jeg er litt flau over det. Hvor irriterende er det vel ikke å få hele news-feeden sin full av kaniner som har gått seg vill, og nystekte kalkuner. Men hva kan jeg si.. Det er et godt tidsfordriv når du sitter en hel dag på skolen, og ikke har stort å gjøre.
Hvor mange av dere er det som har hivd dere på denne zynga- bølgen?
De fleste har vel hørt om denne dagen, spark en "gingerkid". Jaja, ta det som en tull, det er det som er meningen. Men er det virkelig så tullete som man skal ha det til? Se videoen under..
Han ene gutten hadde fått blåmerker opp over bena. Jeg syns dette er helt sykt. Selv har jeg rødt og, og jeg vet at om jeg hadde hatt brunt hår, hadde jeg vært like sjokkert om jeg hadde vært meg. Det er kun er hårfarge!! Jeg burde ikke bli sint av dette, men gud det provoserer meg.
For litt siden farget jeg håret mitt tilbake til den originale hårfargen min. Jeg var så lei av å bli mobbet for å være en stygg, liten gingerkid, så jeg farget det.. og farget det, og farget det. Til slutt ble det svart. Det var ikke meningen at det skulle bli svart, men nå var det værtfall ikke rødt lenger! Til slutt overtalte mamma meg til å farge det tilbake igjen. Så vi dro til frisøren, bleket det tilbake til originale rødkobberfargen, og ødela håret mitt.
Det er bedre nå, men jeg er så sint på både meg selv og de som ertet og mobbet, og på meg selv for at jeg ga etter. Verken de eller meg forstod at dette faktisk var mobbing, for de tullet med det! Hele tiden.. og jeg lot det gå inn på meg. Og dette var gode venner av meg, som jeg fortsatt er venner av idag. De ba meg ikke ta det inn på meg, og slutte å ta ting så seriøst.
Jeg er glad jeg farget det tilbake, det er den personen jeg er. Jeg har smålig med fregner, er ganske blek, og jeg har rødt hår. Og hvorfor skal jeg bli mobbet for det? Hvorfor skal jeg bli sett på som en egen rase? Hvorfor skal folk få en egen dag til å sparke meg på? Flere av vennene mine er medlemmer i "Kick a Ginger Day" på facebook. De ber meg ikke ta det så seriøst.. men ærlig talt, så blir jeg ganske lei meg. I og med at jeg er den eneste rødhårede på trinnet.. så kan jeg ærlig si at jeg gruer meg til Fredag 20.november.
Jeg håper du leste hele innlegget, for.. åh, jeg blir så provosert, og jeg må dele det med noen! Vær så snill, kommenter.
Har du noen gang følt at du trenger noen utrolig mye? Bare tanken på å miste de, gjør vondt i både hjerte og sjel. Det er sånn de fleste føler for familien sin, inkludert meg. Det tar jeg som en selvfølge. Uten de hadde jeg ikke fantes. Men hva hvis det er en utenfor familien. En annen person. En du har ubeskrivelige følelser for, du klarer ikke sette ord på hvor mye han betyr for deg. Derfor er det ingen som forstår hvor mye han betyr for deg. Noen ganger klarer man ikke engang å vise personen selv hvor mye han betyr.. og det skulle jeg ønske jeg klarte.
Idag var det NM. Jeg danset semi og ut. Litt skuffet, men må si det gikk greit. Halsen ble tett igjen, og jeg merket at kreftene var brukt opp. Jeg sovet på sofaen etterpå, rundt 3, og våknet igjen klokken 6, nei vent, 5! Jeg har ikke stilt klokka enda, for jeg venter til i morgen tidlig. Tenk for en følelse å våkne, og vite at man kan sove en time lenger, på mandagsmorgen. Herlig!
Fine bildet! Jeg skulle ønske jeg kunne si det var jeg som har tatt det, men det er det nok ikke. Det er så fine farger! Jeg kan sitte å stirre på det lenge!
Du ser deg selv i speilet. Du kjenner selvtilliten gå ned flere hakk, når du ser de brede hoftene dine, valpefettet på magen, de tykke lårene dine, den slappe rumpa som henger ned som en potetsekk. Du skulle ønske du bare var som den perfekte jenta i klassen, eller de tynne modellene på catwalken. Men uansett hvor mye du prøver, går det ikke. Du er redd for å vise deg fram i gymmen, og hater å gå i bikini. Du føler alle stirrer på deg, og tenker hvor tykk du er. Du tør ikke gå i trange gensere, for du er redd magen skal vises. Du ser deg selv i speilet, og selvtilliten er fortsatt like lav.
Samfunnet i dag er helt ekstremt kroppsfiksert. Hvor mange jenter har vel ikke tenkt de tankene over her? Jeg kan inrømme at jeg tenker de tankene hver dag. Selvfølgelig vet jeg at jeg ikke er tykk. Det er jeg ikke. Men jeg er ikke fornøyd med kroppen min i det hele tatt. Der hvor jeg danser er ca. alle jentene tynne. De har nok muskler, og ser rett og slett bra ut. Hvordan kan man unngå å føle seg mindre vel når du er den som har litt ekstra fett på kroppen.
Når veninna di står ved siden av deg, og klager over at hun er blitt så tykk i det siste, mens hun drar ut litt hud fra magen sin og ser på det som fett.. Jeg blir rett og slett lei meg. Virkelig, jeg blir så lei meg. Når jenter sier slikt må de tenke litt på hvem som står rundt de, for det kan lett såre. Og det gjør det.
Alle er forskjellige. Alle er bygd forskjellig. Jeg er bygd kraftig, og har arvet pappa's kroppsform. Det betyr at jeg aldri blir like tynn og pen som nabojenta, danseren jeg konkurrerer mot, modellen i ukebladet eller jenta i klassen. Dette er vel noe man må akseptere, men det er søren meg ikke lett når alle er så kroppsfikserte. Jeg har så lyst til å bare glemme hvordan jeg ser ut, og føle meg flott. Det er fortsatt vanskelig. Og dette er et stort problem for mange jenter. Dette problemet kan til slutt utvikle seg til spiseforstyrrelser.
Er det noen som kjenner seg igjen i jenta under? Jeg kjenner meg igjen, når hun står å ser seg i speilet. Men jeg skal ikke utvikle noen som helst spiseforstyrrelse, det har jeg bestemt meg for. Og det håper jeg virkelig ingen andre gjør heller. Respekter hvem du er, og hvordan du ser ut. Du blir ikke mindre likt selv om du ikke er syltynn.
HERREGUD, jeg reiser til skottland på mandag! Blir der en uke, og det er dansetur. Herlighet jeg gleder meg så fryktelig. Vi reiser fra torp 10 på mandagsmorgen, og fremme rundt 11. Så bærer det til Ayr, hvor vi skal bo til torsdagen. Frem til torsdagen skal vi trene hos Dawn, en freestyletrener, og for et hardkjør det kommer til å bli. På torsdagen drar vi da til Craig Tara, hvor det skal holdes konkurranse hele helga. Må avspassere mandagen, som jeg nå kom på at jeg ikke har sagt ifra om. Jaja.. Jeg har og spart opp litt lommepenger, så.. nå skal det shoppes. Herregud som jeg gleder meg. Dette blir så hiiimla gøy. Det kom virkelig fort! Helga etter høstferien, drar jeg opp til trondheim, noe jeg gleder meg sykt til. Så det er noen helt fantastiske uker som venter meg nå. Gleder meg, dette trenger jeg. Må vel starte å pakke litt allerede.
Forresten, så er mamma og pappa i VM nå, så jeg er barnevakt for mine små kjære søstre. Haha, ja de er faktisk i VM. Begge foreldrene mine danser hip hop faktisk, i sånn gruppe. Vil dere se, så legger jeg ut youtube-videoer av de!
(hysj, ikke si dette, men jeg syns pappa er mest hiphop. Mamma blir mer disco. men ikke tvil, begge to er overraskende flinke!!)
SIXPACK, og her er pappa med.
Mdonnaz, her er mamma med.
Takk til www.dancemedia.no for at de filmer og har så sinnsykt bra side!
Sikkert mange som syns det hadde vært pinlig om foreldrene var med på sånt, men jeg syns egentlig det bare er helt utrolig morsomt! Jeg vil og være så sprek når jeg blir voksen, og faktisk ha det så gøy, i stedet for å bare.. sitte hjemme og være voksne.
Elevbedrift! Det er det vi driver med på skolen for tiden, og i dag samlet flere skoler seg på colluseum kino, for KICK OFF. Det var flere som holdt foredrag for oss, og det siste foredraget var så absolutt det beste. Det startet med at vi ble introdusert for en franskmann som kom rett fra paris, som faktisk kunne litt norsk. Og han var sånn ekstremt morsom, tror ikke det var noen som ikke lo. Hele powerpoint-presentasjonen hans var full av skrivefeil, og han snakket på fransk-norsk i i sinnsykt høyt tempo.
Han hadde også utrolig mange gode disser mot oss nordmenn. F.eks, "Du vet når du er nordmann når du kjøper dobbel cheeseburger, stor pommes frites, og coca cola light" .. og det er jo så himla sant også. Nei, det var bare så utrolig morsomt, det morsomste foredraget jeg noen sinne har vært på.
Og da foredraget kom til slutten, var det en som spurte "Er du komiker?". Og da ler han litt, og sier på flytende norsk "Det var et godt spørsmål. Og ja, jeg er komiker, og snakker rent norsk". Altså han var ikke fransk i det hele tatt. Han er en norsk komiker, og alle satt der med kjeften ned til brystet. Han hadde lurt alle trillrundt, noe som gjorde alt mye morsommere. Det var virkelig gøy.
Men nå må jeg gjøre lekser, en del lekser faktisk. Gah..
Ja, da var mitt moment to shine, over! Kjipt at jeg ikke så det før ti på midnatt da. Jeg ble overlykkelig, det føltes virkelig bra å få en sånn oppmuntring i disse dystre tider. Neida, ikke dystre, jeg er bare syk. Og det er kjipt! Kjipere enn kjipest.
Men ja, jeg tenkte da å bare.. blogge for fullt igjen, det er jo egentlig morsomt! Så.. får da prøve på det.
Gud, så kjedelig en lørdag kan bli når man har begrensninger på hva man kan gjøre. Jeg har bare vært på pcen i hele kveld, og lest på www.mylifeisaverage.com .. Det er så ekstremt mye morsomt der. Jeg dro ut noen av de jeg syns var best fra perioden jeg leste på der nå.
Today, in choir, we were practicing an African chant for our Spring concert. Imagine the look on my teachers face when I slowly raised a stuffed lion into the air at the height of the song, and all of my surrounding classmates bowed. MLIA
Today, I realized that if you put your thumb, pointer, ring, and pinky finger on a desk and lift the middle one, it looks like a long-necked dinosaur. I'm a senior in high school and I amused myself for an hour and a half "walking" around my desk. MLIA
Today, one of my teacher was telling us what to do in case of a fire. Now, while I'm sure she meant to point to the door, she pointed to the closet instead. I am now convinced that going through the cupboard to Narnia is my classes escape plan. MLIA
Today, I was listening to music on my computer and thought I smelled my mom cooking brownies. I wasn't sure, so I turned the volume down. I still don't know why I did that. MLIA
Herremin, det er så uhyre morsomt. Det finnes også noen andre som er like morsomme:
Jeg lurer så ekstremt. Hvor mye smerte skal jeg oppleve? Hvor mye glede? Hvor mange sterke opplevelser skal jeg få oppleve, både positive og negative? Hvem skal jeg dele livet mitt med? Hvilken jobb skal jeg få? Hvordan kommer det til å bli?
Jeg har ingen anelse. Men jeg håper det blir fantastisk. Jeg vet selvfølgelig at det kommer til å bli mange oppturer, men også mange nedturer. Jeg er ung, og tenker altfor mye. Det skal ikke være lett å være ungdom. Men alle har vært gjennom det, og herregud så vanskelig det er. Jeg blir irritert over alle tankene mine noen ganger, jeg blir psykisk sliten.
Skulle ønske man bare kunne skru av hjernen og kun tenke på en eneste ting. Eller ingen ting. Altså egentlig bare sove. Men problemet da er jo da at man drømmer. Jaja..
Det er så mye som sliter meg ut nå. Skole, sykdom, venner, gutter, familie, trening, konkurranser, masse. Men samtidig er jeg ganske takknemlig for noen ting som venner, familie og trening. Trening kan jeg virkelig bare være meg selv og danse ut det jeg har. Det er jeg så veldig takknemlig for.
Jeg skal ikke beklage for at jeg klager og syter, alle trenger å få det ut. Så.. her ender da min klagestund denne gangen.
- Og jeg kan vel bare til at jeg egentlig lever et ganske godt liv. Jeg burde vel egentlig være glad nok for det. Nå følte jeg meg litt bedre.
Ville bare meddele at jeg kom inn på Mailand, Media og kommunikasjon, 2.året. Rart å tenke på at jeg begynner i 2.klasse! Men jeg kan ikke si jeg gleder meg så veldig. Er fryktelig skolelei merker jeg. Og bare tanken på å .. nei æsj, jeg vil ikke snakke mer skole.
Over til noe annet, Josse kommer på fredag og blir helt til 26.juli! Og dagen etter reiser jeg til Egypt. Så.. dette blir jo noen utrolig herlige uker! Må si jeg er litt lei av regn og skyer nå. Har ikke sett sola på lenge jeg. Likte best da det var skikkelig varmt. Håper været bedrer seg.
Et kort innlegg fra meg i dag, jeg lover og ikke love å bli bedre på å blogge. Skjønte r'un?
Vet dere hva? Jeg er så sinnsykt forelska om dagen!
Jeg måtte bare få det ut. Jeg har egentlig mer å få ut. Jeg kunne skrevet et helt innlegg om hvor lykkelig jeg er, hvor forelsket jeg er, hvor sinnsykt fantastisk herlig kjæresten min er. Jeg aner ikke om jeg skal gjøre det. Jeg er i værtfall hjemme fra Trondheim igjen, skulle likt å bli der resten av sommeren. Men den gang ei. Det var de 9 beste dagene av mitt liv. Bare det å våkne, og vite at han ligger like ved deg, det er så sinnsykt herlig. Å bruke hvert sekund med han. Jeg var i himmelen. Det var en vanskelig natt jeg hadde, da jeg kom hjem igjen. Jeg frøs selv om det var 25 grader ute og 30 inne. Til slutt bare gikk jeg ut, og satte meg på terassen. Jeg fikk ordnet det sånn at han kommer ned til meg igjen 16, 17 eller 18 juli, noe som gjorde ting mye lettere. Jeg gleder meg så utrolig mye.
Det er rart hvor forandret jeg føler meg etter at jeg ble så ekstremt betatt og forelsket. Jeg føler meg som en ny person. En bedre person, jeg vil virkelig ikke gå tilbake. Og det håper jeg at jeg ikke trenger heller. Ååååh, jeg har bare lyst til å skrike ut av glede. Jeg er så GLAD! Jeg kan ikke sette ord på følelsene mine nå.
En positiv ting med avstandsforelskelse er at man aldri går lei av hverandre i værtfall. Og at når man møtes igjen, er gleden så stor at man sliter med å fokusere på andre ting enn hverandre. Tehe, jeg er lykkelig jeg.
Jeg likte dette bildet! Finefine pastellfarger, og jeg liker lovehearts! blæh, klisjé..
DA var det sommerferie. Det er herlig, tenk at jeg har gått et helt år på videregående allerede. Ferdig med å være ferskis. Men en negativ ting vi fikk vite, må jeg jo og fortelle. Førstklassingene som starter på media, neste skole år, de får mac. Får vi mac? Nei. Vi må bruke den gamle pcen vår. Greit, jeg ble glad i den, men herregud. De gir oss ikke mac, fordi de ikke har råd til det. Men de fire første-klassene får mac ja. Det er rett og slett dårlig gjort. Men jeg gidder ikke grine over det, for jeg er takknemlig hvis jeg faktisk kommer inn.
På mandag reiser jeg til Trondheim, for å bo hos min elskede kjæreste i hele 9 dager. Det blir kos det. Og tøff som jeg er, skal jeg ta fly alene for første gang! Det blir jo spennede. Men kjenner jeg meg selv rett ender jeg enten opp i Spania, eller misser flyet mitt. Jeg burde vel egentlig ha sånn "Jeg-reiser-alene"-lapp rundt halsen. Menmen, det får gå bra. Satser vi på. Det er VERDE :D !
Alle bytter til worldpress eller iPublish om dagen, men jeg trives her jeg! Oh, det minte meg på at jeg må sjekke når bloggen min har bursdag. Brb! 27.april ja. Da... har den hatt bursdag. Jæjæ.
Da skal jeg gå å mate familien, og underholde min lillesøster. Altså, jeg har fått i oppdrag å lage middag i dag, og siden minstesøstra mi ikke har noe å gjøre, skal vi bake kake. Så vi blogges!
Vi skal til Egypt, Hurghada, i sommer. Og det er så fine dykkemuligheter. Gleder meg!
Jeg mister HP-pcen min på Onsdag neste uke ): ! Og jeg har ingen annen pc. Jeg syns ikke min gamle, stasjonære pc kan regnes som en pc.
Skal jeg fortelle hva den stasjonære pcen min gjør?
- Høres ut som et helikopter
- Når pcen startes må jeg trykke på feilmelding 50 ganger. Og jeg mener det, 50 ganger. Ingen overdrivelse.
- Den bruker 2 minutter på å åpne selve internettsiden.
-> Deretter 2 min på å laste inn alt på siden
-> Og dette gjentas hver gang jeg skal inn på et nytt nettsted
- Den kan ikke bæres rundt
- Jeg er stuck på rommet mitt
- Den er stygg
- Jeg hater den
Derfor: Etterlyser jeg noen som vil selge meg en bærbar pc, hvis noen har en de ikke bruker. Det hadde vært toppers.
Jeg har funnet ut hvor sinnsykt avhengig jeg er av pcen. Og en stor grunn til dette er jo kommunikasjonen. Jeg får ikke lov til å ringe eller sende sms lenger. Som dere kanskje har fått med dere, så er jeg i et avstandsforhold. Da er jeg ganske avhengig av kommunikasjonen med kjæresten min over nettet. Hvordan i huleste skal det gå uten pc? Derfor vurderer jeg å spare opp til en sånn mini-pc. Bare for å ha noe.
Og grunnen til at jeg mister pcen min? Jo, skolen skal ha den inn. Og de vil ikke selge den til oss. "Jaja, det er bare 2 mnd." JA, MEN TO MND FOR EN PC-NERD ER RETT OG SLETT EVIGHETEN!
I want ): ! I samme slengen kan jeg vel spørre om det er noen som har en ledig jobb til meg? *sukk*
For å gjøre en ting klart, jeg er i værtfall mye bedre enn jeg var i innlegget under.
Blogging er noe jeg gjør når jeg virkelig ikke har noe annet å gjøre. Og nå følte jeg det var på tide med et nytt et. Så.. her er det. Jeg aner ikke hva jeg skal blogge om da men. Denne uken hadde vi forestillinger med dansinga. Det var så gøy! Hadde det i storstua, på triaden, og på siste showet kom Camilla, Hajin, Martine, Iselin, Runa og kjæresten hennes. Jeg hadde nemlig gratisbilletter. Okei, jeg fant ut at det egentlig ikke var nødvendig å nevne.. Pointless.
Vet dere hva? Jeg savner skikkelig å være liten. Jaja, jeg er fortsatt liten. Men barn, ikke ungdom. Da jeg ikke hadde noe karakterer å tenke på. Da alle var venner med alle. Da jeg ikke trengte å bry meg om hvor mye ekstra fett jeg hadde på kroppen. Da pappa løftet meg opp, og snurret meg rundt i jordbær-kjolen min. Da fremtiden virket som et annet liv. Og det å ha jobb var noe du værtfall ikke trengte å tenke på. Penger var 10 kroner for å kjøpe en is. Jeg vil ikke vokse opp. Det er 1 år og 3 mnd til jeg blir 18. Da blir alt annerledes. Noe blir positivt. Men det er også negativt. Jeg vil være barn, fortsatt. Er det bare jeg som føler det sånn?
Det er jo folk på min alder som forlover seg, gifter seg, får barn og flytter ut. Jeg skjønner ikke hvordan de klarer. Jeg har selvfølgelig ikke noe imot disse folkene og valgene de gjør. Noen er bare mer modne enn andre. Men jeg kommer ikke til å klare noe av dette med det første. Jeg er jo bare 16 år. Jeg får bare ta et steg av gangen, og se hvor det bringer meg. Så slapp av mamma og pappa, jeg er ikke klar for å flytte ut fra dere enda (: !
Livet går for fort, uansett. Så vi får nyte hver dag vi får.
Når jeg snakker om at jeg savner å være barn, så hvorfor ikke legge ut et lite bebi-bilde av meg selv, og savne det? (:
Jeg blogger ikke mer. Men jeg vil ikke legge ned bloggen, så jeg kan komme med et par innlegg når jeg vil. Og nå vil jeg. Jeg vil .. splæshe ut følelsene mine tror jeg. Eller ikke sånn at dere får vite alle mine problemer. Dere, hvem dere. Du. Han. Hun. Hvemsomhelst. Eller bare for meg selv.
Jeg føler en blanding av lykke. Av panikk. Av depresjon. Av glede. Av frykt. Jeg.. er ikke helt meg selv nå. Jeg mangler min bedre halvdel akkurat nå. Og uten den, funker jeg ikke normalt. Stakars blogg, den forstår kanskje ingen ting nå.
Noe som er litt rart er at det ene sekundet er jeg iskald. Men plutselig blir jeg glo-varm. Hvorfor kan ikke ting bare forholde seg sånn som de er nå, de er jo perfekte.
By the way, jeg kom ikke opp i skriftlig eksamen.. Vi kunne bare komme opp i matte. Jeg ble overlykkelig der og da.. jeg trodde jeg skulle danse meg hjem, og elske livet. Noen ganger skuffer jeg meg selv.
Dette blir mye tull i et innlegg. Min blogg. Ikke din. Nå fikk jeg vondt i magen. Jeg burde sove egentlig, men jeg får faktisk ikke det til. Jeg la meg på puta, men jeg bare vridde og snudde på meg konstant. Uten å være trøtt. Det er noe galt her.
Det er sommer.. jeg burde være skikkelig glad. Jeg elsker sommeren over alt. Jeg skuffet visst meg selv igjen. Det er snart 3 uker igjen til sommerferien. Det er kjempe bra. Men jeg klarer ikke være i ekstase over det. Det er noe galt. Det er noe galt...
Nå har jeg brukt 30 min på å bare skrive dette. Normalt..
Noe er galt.... redd meg.
Ser dere bildet under?
Tenk noe så herlig, så bare sitte på den kanten, kjenne hvordan vinden river i håret og den friske havlukta. Hvor herlig hadde ikke det vært. Jeg kunne gjort mye for å sitte der nå. Bare la bena dingle, og glemme alle bekymringer.
Først, OMGOMGOMGOMGOMG! (for bestefar som kanskje ikke vet hva "OMG" betyr, det betyr Oh My God) JEG SKAL TIL CRAIG TARA!
Jeg fikk lov av min kjære pappa, som skrev meg opp i dag. Herregud, det er awesome!
Craig Tara er et sted i Skottland, og vi skal dra med dansinga og danse og herregud jeg har aldri vært i storbrittania før! Det blir så utrolig gøy det. Tusentusentusen takk! Jeg drar nå. Neida, jeg drar vel i starten av Oktober. Jeg gleder meg allerede jeg.
Og btw, da Quick vant, danset de til denne sangen på starten. Og den er bare så herlig! BÆRE HÆR PÆ DÆN!
Vi er i mai, jeg er lei av å blogge, klokken er sent, det er engelsk i morgen tidlig, jeg savner kjæresten min, martinemor er syk, jeg spiser, jeg savner kjæresten min, det er varmt ute, det er NM neste helg, nevnte jeg at jeg savner kjæresten min?
Jeg får se om jeg blogger mer, må ærlig si jeg er gått litt lei. Men aaaawkei.
Vet dere hva eller, bunaden min passer ikke mer. Jeg skulle jo bruke den i konfirmasjonen i slutten av mai, men neeeeida jeg har visst vokst siden jeg har... hei vent.. dette har jeg jo blogget om før.. faen. supert.
Jeg driver forresten å prøver å gjette meg frem til bursdagsgaven min, fra Josse. Jeg har bursdag om 4 mnd........ det er FOR lenge, kjære. Uje, hør på meg, og si meg hva det eeeer.
Oooooog jeg tror jeg har begynt å bli veldig gammel for dansing. Herregud, det knekker jo i alle ledd som finnes i kroppen bare jeg hopper. Jeg mistet faktisk hele bekkenet mitt i går, det bare falt ut, og datt på gulvet. Måtte bare plukke det opp, dytte det inn igjen og danse vidre jeg.. .............
Jeg er ... fullstendig.......... jeg aner ikke hva jeg er.
jeg aner ikke om jeg har lov av Lise til å legge det ut..
men vi er søte azz! feita.. jeg har en stjerne i nesa
faen vi har engelsktentamen i morgen.. eller whatever det er det kalles.. SUPERT! faen..
Hallo alle sammen! Nå sitter jeg ute i vinduskarmen, og slikker sol! Herlighet, dette er definitivt den flotteste dagen hittil i år. Jeg har gått i shorts i hele dag, og vist verden de flotte, bleke leggene mine. Det er så varmt og godt. Syns ikke det er lenge siden vi klagde over at det snødde og alt vi ønsket oss var sol og varme. Det er rart hva været gjør med humøret, jeg er utrolig lykkelig i dag. Og det skal mye til for å dempe det.
I dag har jeg og kjæresten min vært sammen i 2 hele måneder. Jeg syns det er bra jeg! Så, gratulerer med dagen Josse! <3 Og meg da. Nå er det ikke lenge til Mai. Nå snart skal jeg snart på grillkveld med noen jenter. Det blir utrolig kos. Blogger om det senere. Så håper dagen deres har vært like fin som min har vært.
I helga var det aprilmesterskapet. Og det gikk dårlig. Men jeg ser på denne konkurransen som en forberedelse til Norgesmesterskapet som er om 3 uker. Altså hele helga, 9 og 10.mai. Og jeg har bestemt meg for å danse skade-fri og med superduper kondis. Så det blir mye dansing på meg de neste ukene. Eller, egentlig får jeg se hvordan kroppen takler det. Skal en tur til legen snart og få sjekket et par ting, så da får dere oppdatering!
BTW, så er jeg superfakebrun nå. Jeg blir aldri brun om sommeren, så.. det er litt herlig. Selv om hendene mine er oransje. Så det er ikke så gøy. Jeg prøvde og bunaden min i stad. Og siden det er to år siden jeg fikk den, må den selvfølgelig syes ut. Wuhu, jeg føler meg så tynn. Men det er vel normalt, som mamma sa. Jeg må bruke den i konfirmasjonen jeg skal i, i mai.
Nå er våren her, og det er bare så herlig. På fredag gikk jeg og Lise hjem fra skolen i bare genser, spiste is og kjente sola varme. HERLIG.
